juni 2017 - Tannakutten

Hva vet du om fyllinger?

Når en tann rammes av tannråte/hull eller mister en del, vil ofte førstevalget være fylling i tannen. Det finnes ulike fyllinger og fyllingsmaterialer med ulike egenskaper. Her får du oversikt over:

amalgam
plast- og komposittfylling
glassionomer
gullfylling
porselensfylling

Amalgam

Mange av oss har amalgamfyllinger i tennene. Amalgam er et veldig holdbart materiale som motstår stort tyggetrykk. Amalgam er ofte benyttet bakover i munnen der tyggetrykket er høyest. Ulempene med amalgam, er sølvfargen og den er mindre pen enn tannfarget fylling. Har den stått lenge, oksyderer den i overflaten og kan bli nokså svart. Den inneholder ca 50% kvikksølv, samt en blanding av andre metaller som sølv, tinn, kobber og sink.

Statens Forurensningstilsyn og Miljødepartementet sørget for et forbud mot videre bruk av amalgam fra 2008, fordi man ønsket redusert utslipp av kvikksølv til naturen. Det er mye spekulasjoner knyttet til amalgamets kvikksølvinnhold og påstått negativ effekt på folks helse. Det er så langt ikke naturvitenskapelig vist at amalgam gir negativ effekt på folks generelle helse, selv om man ser en forbigående økning av kvikksølv i urin og blod ved legging og fjerning av amalgamfyllinger. Materialet er nå uansett ulovlig i Norge, men det er ikke ulovlig å beholde de fyllingene som allerede er lagt. Det er ikke grunnlag for å anta at eksisterende amalgamfyllinger i munnen bidrar til svekket helse.

Plast- og komposittfylling

Fun fact: En ferdig herdet plastfylling består av ett eneste kjempemolekyl

En plastfylling består i hovedsak av to komponenter: en plastdel og ørsmå korn av porselen (glass eller kvarts). Porselenet tilfører fyllingen viktige egenskaper, bestemmer fargen på materialet og finnes i mange fargevarianter. Den kan bli svært naturtro, så vi finner fargen som ligger nærmest din naturlige tannfarge. Videre tilfører porselenet fyllingen mekaniske egenskaper, som å gjøre fyllingen mer holdbar og motstandsdyktig mot krefter i bittet.

Plastfylling er ikke like holdbar som amalgamfyllinger, men er likevel det som først og fremst har erstattet amalgam. Den holder som regel lengst i små og mellomstore fyllinger og er veldig vanlig å bruke på skader i fortennene. Plast som ikke er herdet er reaktivt og kan fremkalle allergiske reaksjoner. Plastfyllinger festes til tannen ved å bruke en sterk fosforsyre på tannen (37–38%). I løpet av noen sekunder vil syren lage et overflate-relieff og det oppstår trange kanaler inn i overflaten av tannen. Vi pensler så på en bonding. Bondingen er flytende plast som går inn i kanalene og blir liggende som en hinne i bunnen av fyllingen. Den flytende plasten er i prinsippet den samme plastdelen som i fyllingen, men uten tilsatt porselenskorn.

Bondingen er mekanisk sett den svakeste delen av fyllingen. Tannlegen blåser den derfor utover tannen for å få en så tynn hinne som mulig. Den stivner når den utsettes for UV-lys (UV=ultrafiolett) i noen sekunder. Vi legger så i selve fyllingsmaterialet, som også herdes med bruk av UV-lys. Fyllingsmaterialet binder seg kjemisk til bondinglaget. Når alt er herdet har du en fylling som er festet inni selve tannen. Den mikroskopiske festemetoden for plastfylling sparer veldig på den originale tannen, i motsetning til den makroskopiske festemotoden til amalgam, da fyllingen måtte være større nede i tannen enn i overflaten, for ikke å falle ut.

Fylling: Tannen i midten har en fullanatomisk plastfylling i den bakerste delen

Med fosforsyrebonding og plast kan vi også feste fyllingen på en tilsynelatende rett flate. Tannlegen kan på grunn av plastens festemetode, fjerne mye mindre av den originale tannen enn ved amalgam eller gull, der vi måtte bore for å lage feste. Plastfyllingsmaterialene har blitt bedre de siste årene og vi lager gjerne fullanatomiske, såkalte «usynlige» fyllinger. Disse krever innfarging med andre farger for å lage et fargespill som ligger enda tettere opptil din naturlige tannfarge. De tar lenger tid å lage og kan koste mer enn en standard plastfylling.

Snakk med oss om det!

Glassionomer

Glassionomer er en sement som inneholder noe fluor. Rent mekanisk er den ikke så sterk og benyttes derfor i små fyllinger som ikke utsettes for sterkt trykk. Den er ofte førstevalget ved småreparasjoner i kanten av en større fylling, bro eller krone. Den er godt egnet i områder som ikke er så synlige, som tannhalsområdene. Glassionomerfyllingene er tettere i fargen og er ikke like naturtro som plast, men fluorinnholdet beskytter godt mot nye hull i kanten av fyllingen. Den binder seg kjemisk til tannbenet/dentinet i tannen.

Gullfylling

Gull som tannfyllingsmateriale var mer brukt for noen tiår siden. Gull er et veldig holdbart fyllingsmateriale. De støpes i dag utenfor munnen av en tanntekniker og limes på plass i tannen ved hjelp av en sement. Gullet som benyttes er en høyverdig gullegering med høy gullandel, et 800-gull. Til sammenligning benyttes mest 585-gull til smykker. Gull har veldig seige og smidbare egenskaper – lett å smi utover til det blir veldig tynt. Gull er spesielt gunstig hos pasienter som gnisser tenner.

Fremstilling av gullfyllinger er ikke regnet for å være besparende for den originale tannsubstansen. For å få den ned på tannen må alle vinkler være åpne for at gullfyllingen, som lages ferdig utenfor munnen, skal kunne tres på plass. Bakteriene ser ikke ut til å være begeistret for å slå seg ned på gulloverflater og det vil også bidra til redusert risiko for hull i kanten av en gullfylling. Det bidrar til at fyllingene varer lenger. Det krever to besøk hos tannlegen for å fremstille et gullinnlegg:

Ved første besøk bores det i tannen og det tas et avtrykk. Avtrykket sendes til en tanntekniker.
Ved andre besøk prøves gullinnlegget på plass og sementeres.

Porselensfylling

På samme måte som med gull vil porselensfyllinger lages utenfor munnen hos en tanntekniker. Å fremstille en porselensfylling er heller ikke regnet for å være besparende på den originale tannsubstansen. Noen ganger er imidlertid skadene på en tann såvidt omfattende at det ikke er gunstig med plastfylling og porselensfylling kan da være et godt valg. Fyllingene blir svært naturtro. Det er behov for to besøk hos tannlegen.

Ved første besøk bores det i tannen og tas avtrykk.
Ved neste besøk prøves porselensfyllingen på plass før den festes til tannen med en plastbasert sement. Det benyttes en teknikk med syre-ets og bonding og plastsementen limer fyllingen til tannen.

Mer om hull og fyllinger

Når en tann rammes av sykdom – som tannråte/hull – vil tannlegene oftest først legge en fylling i tannen. Etterhvert som tiden går og det oppstår nye hull eller brudd i tannen, blir det gradvis behov for mer avansert terapi. Omsider kan en tann bli så behandlet at trekking av tannen setter det endelige punktum.

Ring oss eller bestill time via kontaktskjema for forsiden

av Helle Nyhuus

Rotfylling

En tann består av to hoveddeler:

kronen: den synlige delen over tannkjøttet og
roten: delen under tannkjøttet som går inn i kjevebenet der den er festet.

Kronen står opp og er eksponert for bakterier vi har i munnen. Roten skal stå i et miljø uten nærvær av bakterier. Midt inni tannen er det et hulrom der nerven holder til – kalt pulpa.

(Illustrasjon på rotfylling kommer…)

Pulpa kan bli skadet av ulike årsaker. Aller vanligst skades nerven av for store hull som ligger nær eller inn til pulpa. Pulpa kan også skades ved slag mot tannen, alvorlig tanngnissing eller av andre forhold. Når pulpa skades blir det betennelse i vevet. Dette nervevevet er så sårbart at nerven etterhvert vil dø. En død nerve betyr at blodsirkulasjonen i nervevevet har kollapset. Da kommer det bakterier til og gir infeksjon i tannen. Det er fuktig og varmt inne i nervehulen, noe som er ideelt for bakterievekst. En død eller døende nerve må fjernes fra sitt hulrom og erstattes av et fyllingsmateriale, som kalles rotfylling. Formålet med en rotfylling er å lage en bakterietett forsegling så bakterier ikke flytter seg fra munnhulen, videre via røttene og inn i kjevebenet.

Les mer om fyllinger og fyllingsmaterale

Fun-fact: En rotfylling er et alternativ til trekking av tannen.

Hvis det ikke er bakterier i roten på tannen, kan rotfyllingen gjøres ferdig ved ett besøk hos tannlegen. Dersom nerven er død, må bakteriene i tannen fjernes før vi forsegler roten. Da må tannen behandles over minimum to besøk. En tann med levende nerve, har best prognose. Dersom tannlegen forventer at en nerve vil dø, anbefales det å rotfylle før man lager store restaureringer på tannen. Krone eller bro er eksempler på store restaureringer.

Bestille time

Rotfylling del 1

Når tannen trenger rotfylling tetter tannlegen eventuelle hull. Det blir først satt bedøvelse, som er nødvendig hvis nerven lever. Så åpner tannlegen tannen inn til nervehulen i kronedelen. Inngangene til nervekanalen(e) lokaliseres og tannlegen setter en klype rundt tannen og trer tannen og klypen gjennom et hull i en gummiduk. Gummiduken sperres opp på en ramme og du har nå fått påsatt en kofferdam.

En kofferdam tjener flere formål:

Den isolerer tannen og gjør det mulig å ha kontroll på bakterier, utstyr og kjemikalier som vi bruker.
En rotfylling krever nøyaktighet og er litt tidkrevende. Kofferdam vil hjelpe deg med å holde munnen oppe så du ikke blir så sliten i kjevene.

Med nåler går tannlegen ned i kanalen(e) og benytter røntgen og/eller et elektronisk instrument for å bestemme hvor langt ned i roten det skal renses. Dimensjonene på nålene økes til ønsket tykkelse og hulrommet i røttene øker tilsvarende. Det blir hele tiden skylt med væsker som dreper og skyller bort bakterier og nerverester. Når hulrommet har rett størrelse, blir kanalen(e) tørket og det legges inn et bakteriedrepende medikament. Til slutt legges det på en bakterietett fylling på toppen. Du skal nå gå i 10 dager eller mer før neste konsultasjon. Noen ganger er bakteriene så veletablerte og godt organisert at det er vanskelig å bli kvitt dem. Det kan forekomme behov for å skifte bakteriedrepende innlegg flere ganger, før vi forsegler kanalene i roten.

Rotfylling del 2

Tannen er nå symptomfri. Vi setter først på kofferdam, fjerner så det bakteriedrepende innlegget og tørker kanalene. Rotfyllingen lages nå med et materiale som heter guttapercha. Guttapercha er et naturlig forekommende gummimateriale laget av sevjen fra et gummitre. Den limes fast i røttene ved hjelp av en sement. Vi benytter et varmt instrument til å smelte av overskuddsmaterialet som stikker opp i kronedelen av tannen, før vi legger ny bakterietett toppfylling. Tannen er nå ferdig rotfylt.

Fun-fact: Mange jegere og våpenkyndige kjenner til guttapercha. Dette materialet har ofte vært benyttet til pistolskjefter, geværkolber og knivskaft.

Kronen på tannen må også gjøres ferdig. Det kan legges en plastfylling i tannen dersom skaden på kronedelen ikke er for stor, men det anbefales som regel en krone. Grunnen er at en rotfylt tann brekker mye lettere enn en som ikke er rotfylt. En krone omslutter hele tannen og holder tannen samlet og reduserer faren for bruddskader. Det er ikke alle tenner en lykkes i å redde med rotfylling. Tenner kan være behandlingsresistente, roten kan ha små sprekker som ikke er synlige eller nervekanalen kan ha fortetninger som gjør at vi ikke klarer å rense den skikkelig. Det kan også være anatomiske forhold som er til hinder for en god rotfylling. En rotfylt tann kontrolleres vanligvis første gang ett år etter behandlingen ved røntgenbilde.

Rotspissamputasjon-apicectomi

Noen ganger må vi fjerne spissen på en rot ved hjelp av kirurgi. Det skyldes som regel at det står en infeksjon i kjevebenet rundt rotspissen som vi ikke klarer å helbrede ved vanlig rotfylling. Det kan ha utviklet seg en bakteriell sekk rundt rotspissen og denne må fjernes. Roten kappes og en tett fylling legges opp-ned nederst i roten, for å tette mellom tannen og kjevebenet.

Mer om rotfylling

Fun fact: Nesten alle tror det gjør veldig vondt å få betennelse i nerven.

De aller fleste nerver får imidlertid både betennelse og dør uten et eneste symptom. De som får kraftige symptomer høres så godt at de forleder folk til å tro at det alltid gjør vondt. De som ikke har smerter snakker ikke like høyt som de som har vondt.

Symptomer på nerveskade i tann:

Det aller vanligste er at nerven er syk uten symptomer. Det heller ikke uvanlig at det kan være symptomer. Hos oss utreder vi ofte smertetilstander som skyldes sykdom i nerven. Av symptomer kan nevnes:

Biteømhet og/eller berøringsømhet
Ømhet ved forsiktig banking på tannen
Temperaturfølsomhet på varme og kulde og som henger igjen en tid etter at du fjerner det varme eller kalde
Sterke smerter som lindres med isvann
Smerter som kommer uprovosert og er vedvarende
Tannen føles for høy å tygge på
Hevelse

Ring oss eller bestill time via kontaktskjema på forsiden

av Helle Nyhuus

Årskontroll

Alt om årskontroller

Vi tilbyr regelmessig innkalling til kontroll og anbefaler generelt kontroll av tennene én gang i året; årskontroll. Intervallene skal begrunnes faglig og individuelt. Noen blir derfor anbefalt å komme oftere – andre sjeldnere. De periodiske kontrollene er viktige for å vedlikeholde tennene, opprettholde en god munnhelse og også en god generell helse.

Kontrollene vil bidra til forebygging. Sykdom i tennene og i munnens vev kan utvikle seg uten symptomer. Å få stilt en diagnose tidlig i et sykdomsforløp, er viktig for helsen din.

Slik gjennomfører vi vår årskontroll:

Undersøkelse av tenner og slimhinner med munnspeil og sonde. Sonden er et instrument som også kalles «tannlegens forlengede finger». Med sonden kjenner vi om det er noe feil med overflaten på tennene.
Røntgenundersøkelse for å lete etter sykdom i de harde vevene i munnen, det vil si i tennene og kjevene
Vi utfører en profesjonell rens av bakteriebelegg og tannstein på tennene og fjerner misfarging som har lagt seg utenpå tennene dine.
Vi snakker med deg om spisevaner, renhold og om du har spesielle plager. Vi snakker også med deg om eventuell tobakksbruk.
Vi diskuterer ulike behandlingsalternativer med deg
Du får med deg en behandlingsplan og et kostnadsoverslag

Mer om årskontroller

Vi sjekker om du har infeksjon i tennene – det samme som hull eller tannråte. For å uttale oss om hvor stort hullet er, må vi ofte ta røntgenbilder.

De som har fått fluortilskudd fra de var barn, vil ofte ha en hardere emalje som tåler stor belastning. Hvis bakteriene har kommet seg gjennnom en liten åpning i emaljen, kan hullet begynne å spre seg i vevet under emaljen. som kalles dentin eller tannben. En tann hos en pasient i «fluorgenerasjonen» kan være så hard at du ikke kjenner noe fysisk hull. Bakteriene kan «spise opp» dentinet under emaljen, før emaljen gir etter. Du kan med andre ord ha hull uten å kjenne det. Hull som utvikler seg raskt kan gjøre dentinet veldig mykt. Utvikler hullet seg langsomt, kan dentinet være nokså hardt, selv om det har bakterier i seg. I begge tilfeller fjerner vi den ødelagte delen av tannen og erstatter det med et fyllingsmateriale. Du får som regel ny time for å få stelt tenner med hull.

Vi sjekker også om fyllinger og andre arbeider du har i tennene, er i orden. Ved årskontroll får du med deg et kostnadsoverslag på hva det vil koste å få stelt tennene dine. Vi diskuterer alternativer med deg og informerer godt slik at du selv blir med å bestemme behandlingen. Vi behandler ikke tennene dine, uten at du forstår hvilke valg du har og hva vi anbefaler.

Ved årskontroll sjekker vi også slimhinnene dine. Noen ganger kan sykdommer andre steder i kroppen sees ved forandringer i munnens slimhinner. Vi vil da samarbeide med legen din slik at du får nødvendig undersøkelse og oppfølging. Noen har slimhinneforandringer på grunn av snusing og annen tobakksbruk. Vi gir deg den hjelpen du trenger for å slutte med snus og røyking.

Noen får utvekster i munnslimhinnene. Enkelte ganger kan det være vanskelig å si med sikkerhet hva en slimhinneforandring skyldes. Som regel vil vi foreslå en vevsprøve/biopsi, som sendes til diagnostikk hos en patolog og vi kan få stilt en korrekt diagnose.

Mange har blødninger i tannkjøttet fordi bakterier og tannstein blir liggende på tennene. Tannkjøttet reagerer på bakterienes nærvær og vil hovne opp og bli mørkere rødt. Det kalles betennelse eller inflammasjon.

Vi hjelper deg å finne den beste metoden som 1) gir et godt daglig stell og vedlikehold av tennene dine og 2) sørger for at tannkjøttet holder seg friskt, fast og blekt uten smerte, hevelse eller blødning.

Om viktigheten av forebygging: En tannlege tenker gjerne at en god jobb er å lage gode fyllinger, men den egentlige gode jobben er vel gjort hvis du kommer tilbake uten nye hull?

Fun-fact: Tannråte er ansett å være verdens mest utbredte infeksjonssykdom.

Ring oss bestill time via kontaktskjema på forsiden

av Helle Nyhuus